Vedlikehold

Om hvordan anlegg kan planlegge vedlikehold og utforme vedlikeholdprosesser for snowparks.

Vedlikehold og preparering av en snowpark skal gjøres hver dag. Formålet med vedlikeholdet er alltid å bevare løypens og elementenes design slik at vår snowpark er sikker og skaper forutsetninger for gode opplevelser til enhver tid.

Det daglige vedlikeholdsarbeidet er nødvendig først og fremst på grunn av slitasje. Arbeidet kan deles inn i to deler, hvor den ene delen er manuelt vedlikehold og kontroll i åpningstid, og den andre delen er preparering med maskin etter stenging.

Forutsigbar slitasje i en snowpark

Det finnes sårbare punkter både i løyper og på elementer. Generelt flyttes alltid snø fra høyeste punkt mot laveste punkt på et element eller i en løype. Jo brattere terrenget er, jo mer snø kan vi også regne med at brukerne flytter på i løpet av åpningstiden.

I hengende terreng flyttes oftest snøen skrått nedover fra den høyeste siden av løypen mot den laveste siden. I løyper som ikke henger sidelengs oppstår ofte mer slitasje på midten og snøen presses skrått nedover og utover mot begge sidene av løypen. På elementer kan vi finne lignende slitasjemønstre i de ulike delene av elementene (se figur 6.1).

Figur 6.1 Vanlige slitasjepunkt på elementer

Tilløp

Det dannes ofte slitasjepunkter i tilløp til elementer, og slitasjen blir større jo nærmere selve elementet vi kommer. Det er typisk at det oppstår en renne inn mot takeoffen hvor snøen presses ut og legger seg i ranker på hver side av rennen.

På denne måten får vi en dobbel effekt av slitasjen, hvor tilløpets overflate slites ned samtidig som sidene vokser.

Takeoff

I takeoffen til elementene oppstår lignende slitasje som i tilløp, men her er ofte slitasjen noe mindre. Likevel finnes det to tendenser avhengig av hva slags utstyr brukerne benytter.

I anlegg hvor majoriteten av brukerne står på snowboard oppstår det ofte rette spor, like brede som et brett, i midten på takeoffer til mindre elementer. I anlegg hvor det brukes mest ski oppstår det ofte en form for skje- eller skålformet slitasje, da disse brukerne gjerne ploger noe opp takeoffer.

Men fortsatt er den største slitasjen i midten. Slitasjen blir alltid større på mykt føre, f.eks. nypreparert snø, nysnø eller våt snø, enn den blir på kald og hard snø. Snøen i en takeoff bør alltid ha tid til å herde såpass mye etter preparering at snøen får satt seg samtidig som overflaten bør gi godt grep for forholdsvis slitte stålkanter.

Hopp som er for myke risikerer å bli fort slitt og forårsake at brukere hekter eller skjærer gjennom den myke snøen.

Manøverområde og landing

I manøverområder på hopp oppstår det sjelden noen større slitasje, med mindre vi har mange brukere som lander i eller kjører ski eller brett over elementet uten å hoppe.

Brukere som hopper kort kan forårsake slitasje i form av renner langs senterlinjen i manøverområdet. «Slalåmkjøring» på elementene forårsaker alltid slitasje, isflekker og kuler i manøverområder og landinger akkurat som det vi kan se på kanten av, og i heng i vanlige alpinløyper.

Anlegget bør derfor minimere denne typen uegnet bruk av elementer for å redusere risikoen for skader blant de som faktisk hopper. Det bidrar samtidig til et bedre produkt for de som bruker elementene på forutsatt måte, og minsker behovet for preparering.

Her kreves et proaktivt arbeid med å styre brukere til hopp med riktig fargekoding og stenge ute brukere som kun kjører «slalåm» på og over elementene. På mindre (blå) elementer kan vi alltid regne med slitasje langs hele senterlinjen på elementene mens vi på andre elementer bør jobbe aktivt for å redusere slik slitasje, primært av sikkerhetsmessige hensyn.

Av hensyn til sikkerheten for de som bruker hoppene på den måten de er ment å brukes bør anlegg sperre av kjøreveier med sperrenett ved siden av takeoffen på større hopp (svarte og i noen tilfeller røde) hvis man ser at det oppstår trafikk på elementene som de ikke er beregnet for.

I landinger presses generelt snø nedover fra toppen av manøverområde eller kul mot bunn av landingen uansett type element (figur 6.2).

På denne måten får landingen ofte en svakt konkav form i løpet av en dag. Slitasjen er oftest størst i midten av landingen, og her oppstår ofte et noe skålformet slitasjepunkt i løpet av en dag. På railer og bokser oppstår ofte slitasje på hver side av, og i landingen rett bak selve boksen eller railen.

Bak railer og bokser som er mye trafikkert oppstår ofte dype groper i landingen siden de fleste brukere lander på samme sted. Ofte må disse gropene fylles løpende tilbake i åpningstiden slik at de ikke utgjør en fare for brukerne.

Slitasjen er alltid størst på snø med dårlig hold, det vil si nysnø, nypreparert snø og våt snø. Det som alltid må tilstrebes er få laget og preppet snø som sitter bra i landingen uten å bli isete eller veldig hard. Dette er mye bedre enn våt eller myk snø, hvor formen på landingen forandres som følge av at snøen flytter seg.

Vi bør derfor unngå å preparere landingene for tett innpå åpning, men vi bør også unngå å la dem stå mer enn en natt før de skal brukes slik at de ikke blir for harde.

Det er formen på landingen i forhold til fart og vinkel på takeoff som avgjør sikkerheten, og ikke hvor myk snøen er så lenge den ikke blir isete eller så hard at det er vanskelig å få feste med det utstyret som normalt brukes i en snowpark (dvs. utstyr med slitte stålkanter).

«Den viktigste arbeidsoppgaven i åpningstiden er å vedlikeholde takeoffen på elementene for hånd slik at de holder tilnærmet lik form hele dagen.»

Daglig stell og kontroll av parken i åpningstiden

Vedlikehold i åpningstiden
Den viktigste arbeidsoppgaven i åpningstiden i enhver snowpark er å vedlikeholde takeoff på elementene for hånd slik at de holder tilnærmet lik form hele dagen og hindre at det oppstår spor eller groper.

Dette letter også arbeidet med maskinpreparering etter stengetid.

En god rutine er alltid å vedlikeholde samtlige takeoffer til railer og bokser med lav til moderat slitasje for hånd etter stengetid hver dag. Det sparer prepareringstid med maskin og økonomisk sett kan vi, ved å stelle railer og bokser for hånd, fort
få ut ca. 3–4 arbeidstimer til samme kostnad som én time med maskin.

Samtidig kan det å vedlikeholde takeoff på railer og bokser for hånd ofte være mer produktivt enn preparering med maskin, og er i tillegg mer miljøvennlig.

Anbefalte daglige sikrings- og vedlikholdsoppgaver i åpningstiden

  • Videre finnes også flere andre oppgaver som under normale driftsforhold bør utføres i åpningstiden. Disse er at vi kontrollerer og sørger for at:
  • elementer ikke har spor, klumper, ujevnheter i takoffen eller landingen som utgjør en fare for brukerne.
  • det finnes veldefinerte og synlige kanter på elementene (se også kapittel 7).
  • det ikke blitt etterlatt utstyr, søppel eller andre ting i løypen eller på elementene som kan utgjøre en fare for brukerne (f. eks. akebrett, skiutstyr, staver, glassflasker, plastposer).
  • skilt, markeringer, sperringer og annen sikring på og i nærheten av elementene er i orden og godt synlige (se også kapittel 7).
  • det ikke dannes farlige groper i landinger eller dype spor i takoffen i løpet av dagen. Dersom det skjer bør gropene fylles for hånd eller så bør elementet stenges.
Person: Emil Ulsletten, fotograf: Process Films, sted: Vierli

Vedlikehold av takeoffelementer for hånd:

  1. Hvis anlegget er åpent må du sperre av elementet. Jobber du i en linje av elementer bør du sperre hele linjen hvis du ikke er godt synlig ovenfra.
  2. Begynn med å skape deg en oversikt og plan over hva som bør fikses. Er det groper eller dype spor bør de fylles, er det kun mindre spor kan de rakes ut.
  3. Ved behov, fyll opp spor og groper nedenfra og opp mot hoppkant.
  4. Form overflaten med en egnet rake. Arbeid alltid fra hoppkanten og nedover fra side til side i strekk på ca. 1 meter om gangen. Når du raker bør du arbeide diagonalt i forhold til fallretning på takeoffen siden det minsker risikoen for at raken hopper og skaper små bølger i overflaten.
  5. Fjern snø som du trekker med deg ned mot nullpunktet for å unngå at det danner seg ranker på sidene av takeoffen. Et godt råd er å spre snøen jevnt utover kjøreveiene til manøverområdet.
  6. Fyll groper i landingsområdet hvis det er nødvendig (gjelder først og fremst railer og bokser).

 

Person: Charles Bekinsale, fotograf: Snowboardforbundet, sted: Vierli

Daglig preparering av en snowpark med prepareringsmaskin

En snowpark må prepareres med prepareringsmaskin hver dag. Den viktigste prepareringsoppgaven er å sørge for at løypens og elementenes form og proposjoner bevares utover i sesongen.

Andre viktige formål med preparering er at vi bearbeider snøen hver dag slik at løypen og elementene ikke blir isete på grunn av naturlig herding over for lang tid. Daglig preparering sørger også for at snowparken holdes visuelt attraktiv.

I praksis betyr det at vi må skyve snø som flytter seg i løpet av en dag tilbake på plass for å gjenskape korrekt form på elementene og løypen, samt slette spor og ujevnheter som følge av slitasje eller værforhold.

I det daglige arbeidet bør følgende oppgaver prioriteres:

  • flytte all snø tilbake på plass i tilløp, landinger og løypen som helhet ved hjelp av frontskjæret.
  • fylle og slette spor i takeoffene ved hjelp av frontskjæret.
  • sørge for at det ikke dannes hull, bølger, dosering eller andre ujevnheter på elementer eller i løypen som følge av selve prepareringen. Dette er særlig viktig i takeoffer, manøverområder og landinger.
  • sørge for at snøen er godt komprimert uten at den dermed blir hard eller isete.
  • holde øye med og stelle alle elementene hver dag. Ikke spar for mye arbeid til senere eller skap for mange «oppussingsprosjekter»
Kjører: Stian Kleivdal. Foto: Peter Glørsen. Sted: Vierli

Preparering, komprimering og herding av snø

Snø komprimeres ved at vi kjører prepareringsmaskin på den, men komprimeringen som forårsakes av maskinene minsker når hastigheten øker.

Høy hastighet gir en mer ujevn komprimering av snøen og mer heterogen snøkvalitet, dermed øker risikoen for sår, klumper og hull i eller rett under overflaten som kommer frem når brukerne belaster overflaten. For å få en mest mulig homogen snøkvalitet ved preparering bør vi alltid holde en relativt jevn og kontrollert hastighet samt bruke frontskjær til enhver tid for å flytte snø på plass og bryte opp overflaten som prepareres.

Høyt trykk, stor fresdybde og høy hastighet på fresen kan aldri kompensere for et dårlig arbeid med frontskjær. Dette forårsaker heller større slitasje på maskiner, dårlig kvalitet på nedfarter og økt drivstoffforbruk.

Vi bør bruke hensiktsmessig trykk, dybde og rotasjonshastighet på fresen slik at klumper knuses og vi får en mest mulig lik fordeling av snøkrystaller i overflaten uten at vi lager trappetrinn eller kanter mellom dragene. God finish er viktig, men det primære er alltid at snøen flyttes tilbake til riktig plass.

Siden de fleste brukere av snowparker skrenser mye og ofte, fylles som regel mindre sår i overflaten ganske fort etter åpning. Preparering av nedfartene må alltid tilpasses snøtypen, men oftest er det beste tidspunktet for preparering direkte etter at anlegget har stengt.

Da får ikke snøen som har flyttet seg i løpet av dagen tid til å fryse sammen eller sette seg, og snøen vil være enkel å behandle og forme med fresen slik at vi får et bra resultat. Preparering direkte etter stenging gir også løypen og elementene lenger tid til å herde, noe som er svært viktig i de partiene og på de elementene hvor vi har stor slitasje.

Ofte er det i området rundt og på de elementene hvor vi har stor trafikk av brukere med lav ferdighet som slitasjen er størst. Hvis det er våt snø som fryser i løpet av natten bør takeoffene prioriteres før snøen fryser, fordi de ofte er svært vanskelige å preparere med et godt resultat etter frysetidspunktet.

Partier i skyggen bør derfor prepareres først. Preparering av takeoffene etter frysetidspunktet gir ofte problemer med dårlig finish og ujevnheter.

Ved nysnø bør løypen tråkkes for hver 15–20 cm med snø og vi må sørge for å bevare proposjonene på elementene. Nysnø forårsaker ofte at takeoffer, railer og bokser synker i forhold til andre deler av elementene som f.eks. tilløp, kjøreveier og manøverområde.

Det betyr at vi må løfte railer, bokser og takeoffer tilsvarende den høyden terrenget rundt hever seg.

Prepareringsmønster for hopp

  1. Dersom det er nødvendig og mulig, begynn med å skyve snøen opp landingen for å fylle opp hull og spor slik at landingsoverflaten blir flat og har jevn helning fra topp til bunn. Kjør kun på de delene av landingen hvor det er nødvendig. Unngå å kjøre på de ytre dragene hvis de ikke er slitt eller formen har endret seg i løpet av dagen. Hvis snøen er slik at du kan skyve den opp landingen, er de ytterste breddene din vei opp når du er ferdig. Når du skyver opp snøen, pass på at du ikke tar med for mye snø om gangen, og at du ikke presser skjæret ned mot overflaten slik at framenden på maskinen løfter seg. Det vil føre til dårlig feste på grunn av mindre kontakt mellom belter og snø.Ta tiden til hjelp, ofte holder festet bedre og du får bedre kontroll på snøen og maskinen hvis du holder turtall og fart på et jevnt og relativt lavt nivå. Aggressiv kjøring resulterer ofte i at du kun får et forsøk, mens en mer kontrollert og systematisk kjøring gjør at du kan ta flere runder opp og ned. Pass på å ikke rygge tilbake ned med for stor fart slik at maskinen begynner å skli. Hvis uhellet likevel er ute på vei ned og maskinen mister feste, så dra opp turtallet og hastigheten noe slik at beltene triller like fort som maskinen beveger seg nedover – ikke slipp opp gassen da stopper beltene og tar med seg snøen nedover.
  2. Kjør opp landingens ytterste drag med fresen nede frem til nullpunktet på takeoffen.
  3. Hvis det er behov, kant inn og fyll tilbake rennen som kan ha oppstått inn mot takeoffen fra begge sider og jevn til tilløpet. Hvis du gjør det flatt inn mot takeoffen og jevner til tilløpet på dette punktet blir det enklere når du skal preparere takeoffen senere.
  4. Kjør videre til neste element ovenfor og gjenta trinn 1 til 4 hvis det er et hopp.
  5. Følg tidligere drag (trinn 1 til 5) nedover med fresen nede slik at du kommer rett mot takeoffen ovenfra.
  6. Når du kommer frem til takeoffen begynner du med å kjøre helt opp til toppen med beltene. Flytt maskinen sidelengs og repeter slik at det blir beltespor på hele bredden og helt opp. Det er veldig viktig at du får kjørt på hele overflaten slik at all snø blir tråkket, det sørger for en mest mulig lik snøkvalitet og forenkler utformingen av buen.Deretter kan du fylle tilbake spor i takeoffen fra nullpunkt og opp mot hoppkant for å så skrape frem ønsket form på buen på vei bakover ned mot nullpunkt.
  7. Når du er ferdig med å forme takeoffen kjører du rundt den på samme side som du kjørte opp tidligere og freser enda en bredde i manøverområdet og landingen på vei ned mot neste element.
  8. Kjør videre mot neste element.
  9. Neste drag opp begynner vi å frese nok en bredde av landingen og manøverområdet. Nå kjører vi opp, enten kant i kant med tidligere drag eller opp på motsatt side av landingen, avhengig av hvor vi har best feste sammenlignet med den første turen opp.
  10. Når vi kommer til takeoffen kjører vi videre opp et lite stykke før vi rygger bakover for så å frese takeoffen. Bruk alltid stiv freser når du freser den slik at formen på overflaten ikke forandres av fresen. Legg ikke finishen ovenfor hoppkant og pass på at du har riktig dybde og trykk på fresen.
  11. Kjør videre til neste element og gjenta prosessen.
  12. Neste tur ned blir et helt vanlig drag hvor du kun freser. Hvis det søler legger du ut fresen over tidligere drag.
Fotograf: Process Films, sted: Vierli
https://nettv.regjeringen.no/snowpark-animasjon-prepmonster-1
Animasjon 6.1 Eksempel på prepareringsmønster for hopp

Film 15: Preparere hopp

https://nettv.regjeringen.no/snowpark-kap6-1-preparering-hopp
En film som viser et typisk kjøremønster ved preparering av hopp i daglig drift.

Prepareringsmønster for railer og bokser

  1. Dersom det er nødvendig, begynn med å fylle opp hull og spor i landingen og på hver side av railen eller boksen slik at vi gjenskaper formen på manøverområdet og landingsoverflaten.
  2. Kjør opp landingens ytterste drag med fresen nede til ovenfor takeoffens nullpunkt.
  3. Hvis det er behov, kant inn og fyll tilbake rennen som kan ha oppstått inn mot takeoffen fra begge sider og jevn ut tilløpet. Hvis du gjør det flatt inn mot takeoffen og jevner ut tilløpet på dette punktet blir det enklere når du skal preparere takeoffen senere. Er takeoffen allerede vedlikeholdt for hånd så trenger du bare å frese tilløpet fra nullpunkt og oppover. Kjør videre til neste element ovenfor.
  4. Følg tidligere drag (trinn 1 til 3) nedover med fresen nede slik at du kommer rett mot takeoffen ovenfra. Fyll opp mulige spor og form takeoffen ved å skrape overflaten samtidig som du rygger. Hvis den er blitt vedlikeholdt for hånd etter stenging kan dette momentet sløyfes og du kan gå rett til trinn 5.
  5. Når du er ferdig med å forme takeoffen kjører du ned på motsatt side av der du kjørte opp i trinn 1 til 3 og freser den siden av manøverområdet og landingen på vei ned. Ofte må du rygge opp midten på landingen når du har kjørt over elementet for å dekke hele bredden av landingen før du kjører videre til neste element nedenfor.
  6. Vurder om du trenger å frese tilløpet på vei opp eller ikke. Som oftest er ikke det nødvendig hvis takeoffen er vedlikeholdt for hånd og du allerede har frest tilløpet i trinn 3. Hvis du trenger å frese bør takeoffen være så godt preparert med skjæret at du kan frese fra nullpunktet og oppover.

 

https://nettv.regjeringen.no/snowpark-animasjon-prepmonster
Animasjon 6.2 Eksempel på prepareringsmønster for rail/boks

Film 16: Preparere rails

En film som handler om preparering av rails.

Preparering av takeoff på hopp

Når vi maskinpreparerer en takeoff til et hopp er det viktig at vi har mest mulig lik kvalitet på snøen i hele buen, fra side til side og fra topp til bunn. Hvis vi har vekslende hard og myk snø i lengderetningen er det stor sannsynlighet for at formen blir ujevn med merkbare kanter i partier mellom hard og myk snø (se animasjon 6.3).

For å unngå varierende snøkvalitet bør vi alltid begynne med å kjøre helt opp til hoppkanten med beltene over hele bredden (se animasjon 6.3). Når vi har myket opp hele overflaten kan vi arbeide på følgende måte:

  1. Fylle opp spor og groper ved å forsiktig skyve inn litt og litt snø nedenfra og opp mot hoppkanten.
  2. Når vi har fylt tilbake snø slik at takeoffen har en grov form likt det vi ønsker, så skjærer vi hoppkanten rett hvis det trengs. Ofte blir det liggende litt snø på hoppkanten i trinn 1 som må fjernes.
  3. Når vi nå har en rett hoppkant kan vi begynne å forme buen. Det gjør vi ved å skrape frem en ønsket form med frontskjæret samtidig som vi rygger bakover fra hoppkanten. Ofte er det nødvendig med flere runder. Tenk på at du må holde tilløpet bak maskinen så jevnt som mulig, det letter arbeidet betraktelig. Hvis det er en veldig høy og bratt takeoff kan vi være nødt til å jobbe i etapper fordi maskinen ofte drar med seg litt snø bakover når vi arbeider. Det betyr at vi må jobbe i etapper på ca. én og én meter bakover hvor vi først fyller hele takeoffen for så å forme den øverste meteren. Deretter må vi fylle snø opp til det ferdige partiet igjen ettersom maskinen presser snø nedover, fulgt av at vi former enda et stykke før vi må fylle tilbake litt snø igjen og så tar neste etappe. Etappene blir som regel lengre jo nærmere nullpunktet vi kommer. På en mindre takeoff kan vi som regel forme hele lengden i én operasjon. Vær alltid nøye med å skrape hele bredden bakover til du passerer nullpunktet slik at du ikke etterlater kanter eller lignende som kan skape problemer når du skal frese takeoffen.
  4. Når du har fått frem en form du er fornøyd med skal takeoffen freses. Her skal det om mulig alltid brukes stiv freser. Rygg bakover opp mot hoppkanten, og legg ned fresen slik at frestrommelen ligger i takeoff og bakre kant på finish-matten ligger på høyde med hoppkanten. Det er veldig viktig at du ikke legger fresen høyere opp, fordi det da vil runde av hoppkanten. Unngå å bruke mer press på fresen enn flyt-stilling, middels hastighet på fresen og ikke ha mer fresdybde enn at tennene på fresen så vidt går i overflaten av snøen. Hvis du har bearbeidet snøen riktig og har jevn kvalitet på snøen så skal flyt-stilling (eller noe opp-press) og liten fresdybde være tilstrekkelig for en god finish på de fleste typer kald snø. Stor press, hastighet og fresdybde vill alltid trekke med snø nedover mot nullpunktet og forandre formen på take-offen. Hvis det er veldig løst i takeoffen er det også høy risiko for at du presser snø nedover mot nullpunktet med maskinen når du rygger opp. Hvis det skjer må du forme takeoffen på nytt. Derfor bør du aldri rygge høyere opp enn det du vet du har feste til. Det er bedre og raskere å rake eller skrense ut toppen dagen etter. Det viktigste er at vi lager en jevn og god bue, noe vi ikke får om maskinen drar ned snø eller mister feste når vi rygger opp for å frese.
Animasjon 6.3 Preparering av takeoff

Frese landinger ovenfra og ned

Noen ganger er det ikke mulig å ta seg opp landinger med fresen nede, f. eks. etter større snøfall eller dager når vi må flytte store mengder snø tilbake opp i landingen. I slike tilfeller kan det være mulig å frese landingen ovenfra og ned. Prosedyren er forholdsvis enkel, og går ut på at vi freser landingen fra den ene siden til den andre (se animasjon 6.4). For å få et tilfredsstillende resultat anbefales det at fresen låses i midtstilling rett bak maskinen første draget ned.

Under etterkommende drag låses fresen ved siden av maskinen rett før vi kjører ned landingen slik at finishen overlapper inn på det ferdige draget.

Grunnen til at vi legger fresen ut på siden av maskinen er for å unngå at vi lager kanter/striper i kjøreretningen nedover i landingen. Pass på at du ikke har for stor press, hastighet eller dybde slik at du unngår å søle snø ved siden av maskinen av den grunn.

Noen ganger kan denne prosedyren resultere i at det står igjen en smal stripe med beltespor lengst ut på den kanten hvor vi tar det siste draget, men som regel er den plassert såpass langt ut på siden og er så liten at den ikke har noen innvirkning på
verken sikkerhet eller brukeropplevelse.

For å ha maksimalt feste gjennom denne prosedyren bør du passe på at beltene har mest mulig kontakt med snøen. Det får de ved at du følger formen på elementet og har noe snø i skjæret hele tiden uten at du løfter frontpartiet på maskinen. Av samme
grunn bør du også unngå å ha så stort press på fresen at bakdelene av beltene løftes opp.

https://nettv.regjeringen.no/snowpark-animasjon-prepp
Animasjon 6.4 Preparering av landing ovenfra og nedover

Preparering av landinger med vinsjmaskin

Vinsjemaskin bør brukes ved preparering av bratte hopplandinger eller landinger med dårlig feste. Når vi vinsjer hopp har sikkerheten for sjåfør og andre som kan oppholde seg i anlegget høyeste prioritet.

Ta derfor følgende hensyn:

  • Hvis det blir brukt vinsjemaskin i åpningstiden må hele løypen stenges og sperres av. Arbeid alltid med korte og oversiktlige strekk. Planlegg kjøringen slik at du kjører med frontruten mest mulig oppover og har god oversikt om noen kommer inn ovenfra i løypen.
  • Ikke bruk vinsjemaskin etter stenging på tider da det fortsatt er en høy risiko for at brukere eller andre ansatte kan komme ned eller krysse den løypen du arbeider i.
  • Det skal alltid gis beskjed til andre som arbeider i anlegget hvor og når vinsjemaskinen er tatt i bruk uansett tidspunkt på døgnet.
  • Bruk helst et festepunkt som du ser fra manøverområdet på elementet, det gir en bedre oversikt hvis noen uvedkommende kommer inn i løypen enn det et blindt festepunkt gjør.
  • Vær oppmerksom på at vaieren kan feste seg i railer, bokser, elementer og andre ting høyere opp i løypen. Bruk flere festepunkt som du kan se fra maskinen hvis vinsjepunktene gir liten klaring over bakken.
  • Et høyt vinsjepunkt sørger for at en vaier som er trukket ut har liten eller ingen bakkekontakt i det totale strekket vi arbeider i. Jo høyere over bakken vaieren er, jo mindre er risikoen for at noen uvedkommende kjører på vaieren ved et uhell. Et
    høyt vinsjepunkt gir også bedre trekk opp landinger og mindre risiko for at vaieren hekter i takeoffen eller elementer mellom vinsjepunktet og det hoppet du arbeider på.
  • Unngå å kjøre på en måte som forårsaker rykk, slag og kast i vaieren. Vær særlig oppmerksom når du ikke har oversikt over om noen befinner seg i området mellom maskin og vinsjepunkt. Det er heller ikke bra for maskinen når du får rykk, slag og
    kast i vaieren.
  • Tenk på at når du arbeider på landingsoverflater har du aldri oversikt over området mellom manøverområdet og vinsjepunktet. Arbeid derfor alltid kontrollert nedenfra og opp i landingene slik at du har kontroll på, og ikke får kast på, vaieren når
    du nærmer deg manøverområdet til hoppet.

Preparering av hopp med vinsjemaskin bør følge en prosedyre hvor vi alltid begynner med å preparere takeoffen. Det vil si at vi både preparerer og freser den før vi begynner med landingen og manøverområdet.

Deretter bør vi skyve snø tilbake på plass i landingen med oppløftet fres. Når vi har gjenskapt riktig form på landingen kan vi frese landingen nedenfra og oppover. Jobber vi i en linje med flere hopp etter hverandre er det naturlig å først preparere
alle takeoffene i linjen, for så å skyve snø opp landingene en etter en, og til sist frese landingene nedenfra og oppover.

I bratte landinger bør vi alltid frese på vei oppover, slik at vi får presset snøen inn i landingen. Kjøring nedover medfører ofte en risiko for at vi drar med den snøen vi skjøv opp, ned igjen.

«Daglig preparering sørger for at snowparken holdes visuelt attraktiv.»
Person: Ståle Sandbech, fotograf: Process Films, sted: Hafjell