Ansvar og sikkerhet

Om anlegges ansvar for å drive et organisert arbeid med å sikre snowparkanlegget.

Bygging, vedlikehold og bruk av alpinanlegg, herunder snowparker, innebærer en potensiell ulykkesrisiko. Det er viktig at anleggseier er seg bevisst denne risiko, gjør seg kjent med aktuelle lover og forskrifter, og driver et aktivt arbeid for å forebygge skader og ulykker.

HMS-arbeid

Lover og forskrifter
Alle virksomheter er omfattet av ulike lover og forskrifter som er førende for det ansvar virksomheten har overfor ansatte og brukere, og det sikkerhetsarbeid som virksomheten skal drive.

Dette går blant annet fram av straffeloven, lov om skadeserstatning, produktkontrollforskriften, forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) og forskrift om miljørettet helsevern.

Ved design og bygging av en snowpark må anlegget være særlig være oppmerksom på:

• Internkontrollforskriften (1996).
• Produktkontrolloven (1976, §§1, 2, 2a, 3, 3b).
• Arbeidsmiljøloven (2005).
• Forskrift om utførelse av arbeid (2011, Kap. 10).
• Forurensningsloven (1981, §6-1).
• Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr.

Ved bruk av prepareringsmaskin gjelder primært følgende lover og forskrifter:

• Arbeidsmiljøloven (2005).
• Forskrift om utførelse av arbeid (2011, Kap. 10).
• Forurensningsloven (1981, §6-1).
• Vegtrafikkloven (1965, §3).
• Førerkortforskriften (§12-1).

Årstall (med senere endringer) og paragrafer er angitt slik de gjelder pr. februar 2019.

Det vises også til publikasjonen «Krav til dokumentert sikkerhetsopplæring og risikoanalyse ved bruk av prepareringsmaskiner og snøcooter» (Alpinanleggenes Landsforening, 2005). Denne inneholder også eksempler på maler som kan brukes for å skape oversiktlige risikoanalyser og oppfølging av tiltak i snowpark-sammenheng.

Omfanget av systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) avhenger av virksomhetens størrelse. Kravet til HMSplaner og dokumentasjon av tiltak øker med økende omfang av virksomheten. Jo større virksomheten er, jo viktigere er det at det
med jevne mellomrom foretas en kvalifisert gjennomgang av virksomhetens HMS-arbeid sett i forhold til forskriftens krav.

HMS-arbeid i alpinanlegg er redegjort for i veilederen Alpinanlegg (Kulturdepartementet, 2011), og det henvises til denne for nærmere omtale.

Miljørettet helsevern

Alpinanlegg omfattes også av forskrift om miljørettet helsevern, hjemlet i folkehelseloven. I forskriftens § 10 e om eiendommer og virksomheter heter det at der allmennheten har adgang, skal det planlegges og drives slik at ulykker og skader forebygges.

Forskriften er i tillegg til øvrig lovgrunnlag av stor betydning for tilrettelegging av snowparker og presiser anleggseierens ansvar for at snowparken blir utformet, vedlikeholdt og sikret på en slik måte at risikoen for ulykker og skader minimeres.

Denne veilederen for snowparker inneholder derfor konkrete anbefalinger knyttet til utforming, drift, vedlikehold og sikring av snowparkanlegg basert på forskningsresultater og innhentet bransjeerfaring. Forskrift om miljørettet helsevern inneholder ikke konkrete krav til fysisk utforming av anlegg, sikkerhetsplaner eller tiltak i alpinanlegg.

Bransjen, ved Alpinanleggenes Landsforening (ALF), har derfor utarbeidet anbefalte retningslinjer som konkretiserer sikkerhetsarbeidet, jf. omtale videre i dette kapittelet.

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikringstiltak i en snowpark

Tiltakene som beskrives nedenfor er utarbeidet og anbefalt av ALF (se også Ansvar og sikkerhet i nedfarter, Alpinanleggenes Landsforening, 2005). Redegjørelsen er ikke uttømmende og sikringstiltak må vurderes konkret i hvert enkelt anlegg.

Anleggseiers generelle ansvar

Anleggseier har ansvar for at snowboardere og skiløpere ikke skader seg selv eller andre i anlegget.

Ved etablering og drift av en snowpark og snowparkelementer har anleggseier derfor en plikt til å markere, sikre eller fjerne de farer eller faresituasjoner som det ikke er naturlig for brukeren å regne med eller oppdage under kjøring med normal oppmerksomhet.

Brukernes generelle ansvar

Snowboardere og skiløpere har et ansvar for at de ikke skader seg selv eller andre.
Kjørernes generelle ansvar fremgår av «10 regler for alpine skiløpere og snowboardere»:

Kjørerne har derved også plikt til å besiktige elementene før bruk og bruke elementene utfra eget ferdighetsnivå.

Sikringstiltak

Avgrensing av en snowpark/elementer mot andre nedfarter
En snowpark og/eller enkeltelementer må ikke fremstå som en fare eller felle for andre kjørere når en snowpark eller et element plasseres i eller i umiddelbar nærhet til en ordinær nedfart. Det bør være en tydelig form for markering og/eller sperring mot de ordinære nedfartene/bruksområdene.

Merking av vanskelighetsgrad
Merking er frivillig og må vurderes i henhold til lokale forhold. En hel snowpark kan merkes med en angitt vanskelighetsgrad ved inngangen i form av en fargekode. Alternativt kan enkelte linjer med elementer eller hopp og/eller rails/bokser merkes med en fargekode.

Hvis vi merker en hel snowpark eller linje med en fargekode må elementer med større vanskelighetsgrad og risiko i linjen eller snowparken merkes med den for det enkelte elementet aktuelle fargekoden. Brukerne kan ikke forventes å forutse slike avvik på grunn av den initiale merkingen av hele linjen eller snowparken.

Dette gjelder særlig om det, til tross for at det ikke bør forekomme, finnes elementer i en blåpark som har en vanskelighetsgrad som avviker oppover.

Generelt bør vi som anlegg angi om en snowpark inneholder blå, røde og/eller svarte elementer i vår informasjon om tjenesten på f. eks. nettsider og i trykksaker.

Markering og sikring av elementer, farer eller feller
Uregelmessigheter, elementer eller deler av elementer som kan komme brått på, og som vi ikke kan regne med at brukeren oppdager i tide med normal oppmerksomhet, bør avgrenses, fjernes eller markeres med staur og/eller merkespray.

Merking av hoppkanter skal gjøres når siktforholdene krever det. Ved dårlig sikt, flatt lys/skygge, bør hoppkanter synliggjøres med kritt, spraymaling eller annen markering som f. eks. mindre flagg. Ved god sikt og sol foreligger det sjeldent noe behov for å merke hoppkanter hvis disse er skåret rett og dermed har en tydelig definert form.

Elementer sikres først og fremst gjennom godt design og hensiktsmessig bruk av forskjellige design i forhold til tenkt målgruppe for en snowpark, linje eller et enkelt element (se kapittel 4 om design).

Rails og bokser bør kontrolleres daglig for utstikkende uregelmessigheter som hakk, hull eller rifter i sklioverflate eller andre deler som kan forårsake skader. Samtidig må det kontrolleres at det ikke foreligger risiko for at de kan velte eller
bevege seg under bruk.

Generelle farer eller faresituasjoner i en snowpark bør markeres og sikres, på samme måte som i øvrige deler av anlegget. Sikring gjøres med sperrenett, skilt og/eller svarte og gule markeringsstaur ut fra det behov som vurderes nødvendig av sakkyndig ansatt (f.eks. ski-patrulje eller ansatt i parken).

Utforming og skilting av innkjørsler og krysspunkt
Innkjørsler må utformes og markeres tydelig, slik at brukerne av anlegget i god tid forstår at de er på vei mot og inn i en snowpark. I de tilfeller det finnes en utkjørsel i direkte tilknytning skal det merkes på en slik måte at brukere som kommer inn i en snowpark ved et uhell, raskt skal kunne identifisere hvor utkjørselen er og ta seg ut av området.

Ved alle innkjørsler bør skiltene «Sikkerhetsregler park», «For din egen og andres sikkerhet», «Gjør deg kjent med hoppet» og «Gi beskjed når du dropper inn», som opplyser om spesielle forholdsregler, plasseres godt synlig. Dette er særlig viktig i de tilfeller andre traséer krysser inn i eller over en snowpark.

Kryssende traséer utgjør ofte en stor sikkerhetsrisiko om de ikke er nøye planlagte og sikret. I utgangspunktet er det alltid kryssende løype som skal tilpasses designet på den snowparken den krysser inn i. Designet på en snowpark skal gjøres mest mulig optimalt for brukerne av parken og ikke for brukere av kryssende løyper.

Krysspunkt bør utformes slik at vi leder kryssende brukere inn på langs, med trafikkretningen, i løypen og senker farten til disse ved å legge inn f.eks. svake motbakker eller sluser. Krysspunkt skal aldri krysse inn på tvers (i rett vinkel) mot løypen,
eller plasseres slik at de blir uoversiktlige eller overraskende for brukere som kommer ovenfra inn i en snowpark.

Kryssende løyper må planlegges slik at de aldri leder kryssende brukere inn rett ovenfor eller nedenfor et element. Kryssende part skal alltid opplyses om at de er på vei inn i en snowpark og at de har vikeplikt.

«Innkjørsler må utformes og markeres tydelig, slik at brukerne av anlegget i god tid forstår at de er på vei mot og inn i en snowpark.»

Stenge elementer

Ønsker vi å stenge en snowpark eller enkelte elementer benyttes skiltet «stengt/closed» og/eller svarte og gule staur i kryss, alternativt snor eller sperrenett. Hva som bør brukes må avgjøres i henhold til risikoen for at noen bryter sperringen og kan skade seg i løypen.

Elementer bør sperres:

• Når det er inntruffet en skade. Ved alvorlige skader bør elementet ikke åpnes før en etterfølgende risikovurdering blir gjort av elementet.
• Ved preparering dagtid.
• Når snø- eller vindforhold gjør at det er stor risiko for at brukerne får for mye fart, eller ikke kan få nok fart til å klare et hopp.
• Når siktforhold gjør at elementet ikke er synlig fra normalt startpunkt.
• Når det oppstår uregelmessigheter i takeoff (f. eks. dype spor) som kan forårsake at brukere hekter, kommer ut av balanse eller mister kontrollen. Elementet skal holdes stengt til uregelmessigheten er fjernet.
• Når det oppstår uregelmessigheter i landing (f. eks. kuler, klumper eller dype hull) som kan forårsake at brukeren hekter, kommer ut av balanse eller mister kontrollen. Elementet skal holdes stengt til uregelmessigheten er fjernet.

Registrering av skader

Registrering av skader skal skje umiddelbart på skaderegistreringsskjema utarbeidet av ALF og/eller i tilsvarende elektronisk system. Anlegget bør føre statistikk over skader og koble disse til de ulike elementtypene i anlegget.

Ved registrering av skade bør det derfor noteres hvilket element skaden oppsto på og mulig årsak til skaden. Skaderegistreringen bør inneholde tilstrekkelig informasjon til at det skal være mulig å oppdage både positive (få skader) og negative (mange skader) avvik ved de ulike elementtypene.

Med det kan vi øke kunnskapen om hvordan vi kan minske risikoen for skader. Ved alvorlige skader bør det aktuelle elementet stenges, dokumenteres ved fotografering og måling av vinkler på takeoff og landing, og granskes for uregelmessigheter på grunn av slitasje eller preparering før det åpner igjen.