Bygge elementer

Om hvordan anlegg kan planlegge snøproduksjon og bygging samt utforme byggeprosesser for hopp, rails og bokser.

For å skape en god snowpark kreves kunnskap om de grunnleggende byggeprosesser som kan brukes ved bygging.

Dette kapittelet gir en oversikt over slike prosesser med utgangspunkt i de ulike designene for hopp, railer og bokser som er presentert i kapittel 4.

Ta utgangspunkt i og tilpasse de faktiske topografiske forholdene

Når vi lager snø for å bygge elementer er det første må vi ta utgangspunkt i hvor og hvordan det er best å plassere de ulike elementene i løypen. Hvis vi har designet snowparken i forkant, så skal den planlagte komposisjonen og designet av elementer
brukes som utgangspunkt av alle som jobber i parken.

Selv om vi har planlagt en god komposisjon og design av elementer er det likevel ofte vanskelig å forutsi alle problemene som kan påvirke endelig form på, og plassering av elementene hvis det er første gang vi bygger dem. For eksempel kan uforutsette steiner eller mindre fjellknauser i et tilløp eller nedenfor landingen på et tenkt element forandre den ferdige plasseringen og utformingen av elementene sammenlignet med planen.

Som nevnt tidligere bør slike problemer ha blitt identifisert og eliminert før sesongstart, men hvis de oppstår må vi håndtere dem.

Det forekommer også at snowparker inneholder terreng som ikke er i overensstemmelse med hva som blir sett på som et gunstig terreng for en snowpark (se anbefalinger i kapittel 3) og at det heller ikke blitt gjort utbedringer eller tilpassing av terrenget sommerstid. I slike tilfeller må det korrigeres for manglende tilpassing av terrenget med snø for at det ikke skal gå ut over kvaliteten og sikkerheten til brukerne.

Det betyr at vi alltid må begynne med å rette opp mulige skrånende partier i løypa og at vi dekker over mulige ujevnheter hvor vi har tenkt å plassere elementer med snø før vi begynner å bygge elementener. Justeringene av terrenget skal da omfatte hele arealet som er nødvendig for elementet, inkludert tilløp og utløp etter landing.

En god framgangsmåte når vi bygger en snowpark er at vi først produserer snø til å dekke selve løypen, for så å produsere snøen til elementene som skal bygges oppå den snødekte løypa. Den viktigste grunnen til å bygge løypa først er at alle typer elementer krever at vi har en rett og jevn grunn å bygge på, men også at vi må sikre at det finnes snø mellom elementene. Derfor må vi begynne med å legge et mest mulig avrettet grunnlag for at elementet skal bli bra.

Selvsagt kan all snø produseres samtidig, men det får ofte den konsekvens at det er vanskelig å vurdere når vi har tilstrekkelig med snø både til løypen og til elementene. Resultatet kan fort bli at løypen ikke får et tykt nok snødekke, og når elementene har blitt bygget er det vanskelig å produsere mer snø i etterkant.

Risikoen er at vi blir stående med en snowpark med gode elementer som er brukbare kun en del av sesongen da snødekket mellom elementene ikke er tykt nok til å holde en hel vinter. Alternativet kan bli at vi må rive noen av elementene for å kunne holde parken åpen hele vinteren. Begge alternativene er tiltak som vil være upopulære blant brukerne og negative for driften av anlegget, siden det medfører ekstra arbeidskostnader og tapte inntekter.

Plassering og produksjon av snø

I denne veilederen fokuserer vi først og fremst på plasseringen av snøen før byggingen begynner. En mer grundig gjennomgang og beskrivelse av sikkerhetstiltak og hvordan snø- produksjon kan skje i praksis gis i veilederen Snøproduksjon og snøpreparering (Kultur- departementet, 2014) samt publikasjonen Sikkerhet under snøproduksjon (Alpinanleggenes Lansdforening, 2013).

Når vi har et ferdig design og skal begynne å skyve inn/produsere snø i en snowpark er det noen generelle prinsipper vi må tenke på før vi begynner:

• • Det første er at snøen bør ha en kvalitet som er kram, det vil si våt nok til at den er lett å skyve, og at vi har feste for maskinene når vi bygger. Snøen er for våt når den blir til is når den fryser eller tørker ut. Snøen er for tørr når vi får dårlig feste for maskinene samtidig som den er vanskelig å skyve. Tørr snø gir lengre byggetid enn kram snø gjør.

• • Det andre er at snøen ikke bør produseres akkurat der hvor vi planlegger å bygge et element. Snøen skal knuses og blandes opp før den plasseres i det tenkte elementet, dvs. vi skal bearbeide snøen med prepareringsmaskin slik at vi får en jevn snøkvalitet og unngår ulike lag av is eller «sukkersnø» i det ferdige elementet. Snøen skal i størst mulig grad bli til en homogen masse med gjennomgående lik konsistens.

• Det tredje er at det er enklest og billigst å skyve snøen til elementet om det aller meste av snøen produseres og kan hentes i overkant av stedet der elementet skal ligge (se figur 5.1). Tenk også på at det må være nok plass mellom planlagt plassering og snøen som produseres for at vi skal få blandet opp snøen, og også ha mulighet til å flytte snøen dit vi ønsker uten å måtte endre kjøreretning i særlig grad. Ligger en snøhaug for tett innpå planlagt plassering kan det føre til ekstra arbeid med å flytte snøen i flere omganger og retninger. Til sist bør det også nevnes at vi trenger å produsere eller skuffe inn ca. 10–15% av elementets totale masse på nedsiden av elementet, med unntak av mindre elementer som f.eks. blå hopp hvor dette sjeldent er nødvendig. Snøen som plasseres nedenfor elementet skal brukes til å bygge opp og jevne ut landingsområdet og overgangen i bunnen av det etter at selve manøverområdet er bygget ovenfra, noe som omtales nærmere i kommende avsnitt om bygging av elementer med prepareringsmaskin.

Byggeprosess – bygging med prepareringsmaskin

Når vi har rettet opp uregelmessigheter i terrenget og har en jevn og flat såle med snø i løypa, kan vi begynne å bygge elementene. Uansett terreng, enten vi tenker å bygge railer, bokser og røde eller svarte hopp, så er prosessen med å bygge grunnen til elementet lik (se animasjon 5.1).

Blå hopp og mindre elementer bygges ofte på en annen måte, noe som vi viser til nedfor, men vi kan også følge denne universelle prosedyren om vi ønsker. Når vi har produsert snø lager vi en vei opp på snøhaugen og flater ut toppen, slik at vi kan skuffe snøen ut i ulike kjøreretninger.

Deretter begynner vi å bygge et platå som fundament for elementet. I denne delen av prosessen er det viktig at senterlinjen på elementet følger løypens fallretning, slik at landingen blir vinkelrett mot fallretningen (se figur 5.2). Fra tilløpet til elementet kan vi på avstand se om elementet ligger i riktig retning eller ikke.

Det kan også være en fordel å sette ut stikker eller lage markeringer med sprayfarge på linje med fallretningen som kan brukes som referansepunkter under prosessen.

Fundamentet kan lages vannrett, eller med helling oppover eller nedover frem mot overgangen til landingen, avhengig av hva slags element vi tenker å bygge. Skal vi bygge en roll-over (slik som eksemplet i Animasjon 5.1), step-up, table-top eller en rail som står svakt oppover, bør vi bygge et fundament med et platå som heller oppover fra et tenkt nullpunkt til det punktet hvor vi tenker at elementets landing skal begynne, det vil si det punktet hvor elementets manøverområde går over i landingsområde.

Har vi derimot tenkt å bygge et platå for en rail eller boks som står flatt på et platå (eller step-down) anbefales det at det bygges et vannrett fundament. Skal det bygges en rail eller boks som heller nedover, bør fundamentet også helle nedover.

For å bygge landingen på en kontrollert og ryddig måte skyver vi inn snø og bygger den nedenfra og opp (se animasjon 5.1 og 5.2).

Når fundamentets platå er klart kjører vi altså rundt elementet og begynner å skyve snøen fra haugen som vi har laget nedenfor elementet inn mot elements landing. Deretter skyver vi denne snøen oppover elementets landing slik at vi får en myk overgang nederst.

Vi fyller opp hele landingsområdet nedenfra og oppover i en vinkel som ikke er brattere enn at vi klarer å ta oss opp med prepareringsmaskinen. Denne vinkelen skal ligge innenfor anbefalt intervall til den aktuelle hopptypen (se design i kapittel 4, tabell 4.2).

På større hopp er det alltid en fordel å bruke vinsjemaskin til dette arbeidet, men det er også mulig å bruke en prepareringsmaskin uten vinsj hvis vi har godt feste i snøen. Feste er avhengig av at vi har produsert snø som har en passe kram kvalitet og hvor vi har latt noe av fuktigheten drenere ut, men ikke tørke helt ut, eller fryse til en hard masse, før vi begynner å bearbeide den.

Vi kan med fordel fylle opp den flatere overgangen i bunn av landingen med tørr snø fra snøhaugen for så å dekke over den med kram snø om det finnes lenger inne i haugen. Dette for å unngå at vi skyver opp tørr snø og får dårlig feste i det brattere partiet høyere opp. Snøen tørker også ofte ut mens vi bygger, derfor bygger vi trinnvis oppover fra bunn til topp, én maskinbredde om gangen.

Vi starter på senterlinjen av landingsområdet for så å flytte oss parallelt utover bredde for bredde (eventuelt halvbredde for halvbredde) mot hver side til vi har fylt opp hele området (se animasjon 5.2.) Vi bør alltid bygge hele landingsområdet uten
stopp, særlig hvis det er lave temperaturer, for å unngå dårlig feste og at snøen fryser ujevnt i landingen.

Hvis vi, til tross for at vi tatt forholdsregler som beskrevet over, har dårlig feste når vi skyver snø opp landingen, så bør vi først og fremst prøve å ta mindre snø i hver runde når vi skyver snøen rett opp. Alternativt kan vi skråstille og åpne frontskjæret noe på vei oppover slik at vi lar snøen skli sakte ut på den ene siden av maskinen for på den måten å bygge landingen oppover og utover mot siden i samme manøver (se animasjon 5.2).

I det siste alternativet minsker motstanden etter hvert som vi legger igjen snø, men det er en risiko for at maskinen vrir seg noe mot den siden hvor vi åpner skjæret hvis vi tar med for mye snø i hver runde. Dette kan gjøre at maskinen mister feste når vi prøver å rette den opp (den får mer driv på det ene beltet).

Hvis vi bruker dette alternativet bør vi jobbe en halv maskinbredde sidelengs fra senterlinjen ut mot kantene om gangen, dette gjør det også lettere å holde riktig retning på landingen. Husk at det sjeldent hjelper å øke turtallet på maskinen når det blir dårlig feste. Maskinen bør heller gå på lave turtall enn høye fra start, slik at vi ikke river opp snøen og skaper dårlig feste for oss selv ved å spinne utover i prosessen.

Hvis vi føler at festet slipper er dette oftest fordi vi har for mye snø i skjæret, og ikke at vi ligger for lavt i turtall. Derfor er det bedre å slippe av snøen for så å prøve å dele den opp og skyve den videre opp litt etter litt og så ta mindre i neste runde. En lavere hastighet pakker også snøen betraktelig bedre, noe som gir bedre feste på lengre sikt.

En siste utvei, hvis det er dårlig feste når landingen skyves opp, er å forme landingen ovenfra og ned. Det betyr at vi må skjære gjennom «kulen» ovenfra og skyve en del snø nedover mot overgangen i bunnen av landingen. Hvis dette er tilfelle må vi ta høyde for at manøverområdet vil bli noe kortere sammenlignet med om vi skyver snøen i landingen opp nedenfra.

Derfor må vi enten skyve inn ekstra snø ovenfra i elementet, eller lage manøverområdet noe lengre før vi begynner å skjære. Når vi former landingen ovenfra og ned er det viktig at vi forbereder oss slik at vi har en noenlunde jevn overgang i bunnen av landingen før vi slipper oss ned over kanten.

Denne måten å gjøre det på øker risikoen for skader på maskinen og/eller sjåfør når vi når bunnen, særlig i tilfeller der hvor festet slipper og vi sklir ned uten kontroll eller mulighet til å holde igjen maskinen.

Derfor er det også viktig at vi har snø i skjæret når vi slipper oss over kanten. Da hjelper snøen i skjæret oss å bremse maskinen slik at vi ikke sklir nedover.

Når vi bygger et roll-over-hopp begynner vi med å bygge fundament og landing til elementet slik det er beskrevet ovenfor (se også animasjon 5.1). Når vi er ferdig med det, fortsetter vi å fylle opp manøverområdet fra toppen på den ferdige landingen og bakover slik at elementet får en parabolsk form bakover mot tilløpet.

Når vi har skjøvet inn snøen vi trenger justerer vi den parabolske formen slik at den strekker seg fra landingen til den planlagte plasseringen av takeoff. NB! Høyeste punkt på manøverområdet bør plasseres midt mellom tenkt hoppkant og toppen av elementets
landing, og kan med fordel være noe høyere enn tenkt hoppkant.

Det er viktig at toppen på manøverområdets parabolske kurve ligger noe høyere (ca. 120% av takeoffens høyde) eller nært hoppkantens høydenivå. Mindre avvik nedover i høyde er akseptabelt, men det vil medføre at elementets landing kommer til å begynne lavere enn optimalt. Toppen på manøverområdet bør derfor ikke ligge lavere enn høyden på hoppkanten.

Deretter freses og glattes hele bredden og lengden av elementet inkludert tilløp og utløp nedenfra og opp. Hvis vi har dårlig feste kan det være grunn til å frese elementet ovenfra og ned, og kjøre opp ved siden av elementet.

En mer detaljert beskrivelse av prosessen for hvordan vi kan legge finishen ovenfra og ned gis i kapittel 6 (se animasjon 6.4). Når manøver- og landingsområdene er frest og glattet ut kan vi bygge og forme elementets takeoff, fulgt av at vi skjærer kantene på takeoffen og freser buen i takeoff og hele tilløpet.

Hele takeoffen fra nullpunkt og fremover bør ligge på et nivå som er høyere enn kjøreveiene på hver side. Dette gjør det lettere både å forme kurven og senere å vedlikeholde hoppet. Frontskjæret vil da heller ikke hugge inn i noen kanter på sidene av takeoffen (noe som vil skje hvis takeoffen ligger på et lavere nivå enn kjøreveiene).

Vi må også sørge for at takeoffen plasseres sentrert på linje med elementets senterlinje (se figur 5.3).

Table-top og step-down

Bygging av table-top og step-down følger i utgangspunkt en prosess som er lik den som beskrives for roll-over ovenfor og i animasjon 5.1. Uansett hopptype begynner vi alltid med å bygge fundament og landing til elementet.

Når vi er ferdig med fundamentet fortsetter vi med å fylle opp (table-top) eller flate ut (step-down) for å forme manøverområdet fra toppen av den ferdige landingen mot det punkt hvor vi planlegger å plassere hoppets takeoff. Forskjellen mot roll-over er at vi utformer manøverområdet annerledes.

Istedenfor å gi manøverområdet en form som minner om hoppkurven ti brukerne bygges ett flatt platå mellom toppen av elementets landing og planlagt plassering av hoppkant (for en sammenligning se figur 4.8, 4.11 og 4.12 i kapittel 4).

Byggeprosess for mindre hopp og elementer

Når vi bygger blå hopp, eller mindre røde hopp og elementer, er det sjelden grunn til å skyve snø annet en ovenfra og ned dit hvor vi har tenkt å plassere elementet. Dimensjonene og helningene på mindre elementer som bygges i anbefalt terreng er såpass små at snøen kan flyttes alle veier uten større problemer.

Det er derfor som regel mest produktivt og økonomisk forsvarlig å jobbe ovenfra og nedover, da det gir mindre motstand. Av den grunn inneholder også byggeprosessen færre trinn sammenlignet med prosessen for større elementer. Akkurat som i prosessen som er beskrevet for større elementer (se animasjon 5.1), begynner vi med å lage en vei opp på en eventuell snøhaug som er blitt produsert og flater ut toppen på den slik at vi kan skyve snøen i ulike kjøreretninger.

Deretter begynner vi å bygge en lang kul som fundament for elementet ved at vi skyver inn snø ovenfra og former den løpende nedover. Merk at vi helt til sist ofte må forme landingen nedenfra og opp for å få den jevn og definert slik vi ønsker den. I denne delen av prosessen er det viktig at vi sørger for at senterlinjen på elementet er parallell med løypens fallretning (se figur 5.2 og 5.3).

Fra tilløpet til elementet kan vi se på avstand om elementet ligger i riktig retning eller ikke. Det kan også være en fordel å sette ut stikker eller lage markeringer med sprayfarge på linje med fallretningen som kan brukes som referansepunkt videre i
prosessen.

Fundamentet skal ligne på formen til en rollover (se figur 4.8 og 4.9 i kapittel 4). Husk at det er viktig at toppen på «platået» ligger noe høyere eller på samme høydenivå som hoppkanten, mindre avvik nedover i høydeforskjell bør ikke forekomme. Når vi har fått frem riktig form på fundamentet skal hele bredden og lengden inkludert tilløp og utløp freses og glattes.

Når manøver- og landingsområdene er frest og glattede kan vi bygge og forme elementets takeoff, fulgt av at vi skjærer kantene på takeoffen og freser buen i takeoff og hele tilløpet. Hele takeoffen fra nullpunkt og fremover bør ligge på et nivå som er høyere enn kjøreveiene på hver side, dette gjør det lettere både å forme kurven og senere vedlikeholde hoppet.

Frontskjæret vil da heller ikke hugge inn i noen kanter på sidene av takeoffen (noe som vil skje hvis takeoffen ligger på et lavere nivå enn kjøreveiene). Vi må også sørge for at takeoffen plasseres på elementets senterlinje (se figur 5.3).

Byggeprosess railer og bokser

Når vi bygger elementer som vi skal sette opp railer eller bokser på, begynner vi med å bygge et fundament som tilpasses planlagt oppstilling og størrelse på railen eller boksen.

Som illustrasjonene viser kan fundamentene ha forskjellig form avhengig av hva slags rail eller boksoppsett vi ønsker (se eksempler A til E i figur 5.4). Etter at vi har bygget et platå og en landing som tilsvarer tenkt design, så freser/glatter vi over fundamentet før vi setter railen eller boksen på plass.

Bokser er som regel ganske enkle å sette ut rett på snøen, men for å lage hull til bein som stikker ned trenger vi å grave for hånd eller med prepareringsmaskin, alternativt kan vi bruke et isbor. I hardpakket snø kan det være hensiktsmessig å bruke motorsag som hjelp.

Etter at vi har gravd hull kan vi sette railen eller boksen på plass for så å fylle opp rundt beina og pusse opp rundt, enten med maskin eller for hånd, før vi bygger en takeoff likt ett av alternativene A, B eller C i figur 5.4 (se også figur 4.16 og 4.17 i kapittel 4).

Når vi setter opp en rail eller boks, uansett form eller om den står flatt, oppover, nedover eller har «kinker» (knekkpunkter), er det viktig at den plasseres riktig i forhold til fallretningen og lodd slik at brukere klarer å skli rett frem fra en ende til den andre (se illustrasjon A i figur 5.5).

Hvis en rail eller boks ikke står riktig i forhold til fallretningen er det stor sannsynlighet for at brukerne sklir av på den ene siden og ikke klarer å ta seg til enden (se illustrasjonene B og C i figur 5.5).

Når vi har satt railen/boksen riktig i forhold til fallretningen, må vi også sørge for at den står i lodd slik at brukeren ikke sklir ut av eller mot siden på grunn av at den lener sideveis (se illustrasjon D i figur 5.5). At railen står i lodd er likevel ikke like kritisk på railer med kun ett rundt rør som det er på andre railer eller på bokser.

En god måte vi kan prøve ut om vi har satt opp rette bokser riktig, er at vi slipper en snøball fra høyeste midtpunkt på boksens overflate for å se om ballen sklir ut mot eller av på en av sidene på vei mot den laveste enden på boksen. Hvis det skjer står den sannsynligvis skeivt enten i forhold til fallretning eller lodd og må rettes opp.

Når vi jobber med railer er det best å bruke øyemål og sikte fra både tilløp og landing for å se om de står rett før vi bygger takeoffer til dem, her kan vi også bruke vater for å kontrollere at railen står i lodd.

Når vi har satt opp en rail eller en boks kan prosessen med å bygge takeoff påbegynnes.

Denne prosessen er enklest om vi begynner med å skyve inn en liten haug med snø frem mot railen/boksen slik at toppen på haugen plasseres på det punkt i høyde- og lengderetning hvor vi planlegger å ha hoppkanten (se animasjon 5.3).

Vi minsker da risikoen for å plassere takeoffen feil og unngår tungvinte justeringer av hele takeoffen hvis det først blir feil. Samtidig minsker vi risikoen for unødvendig fylling på sidene av railen/boksen. Når vi er fornøyd med plasseringen av toppen på haugen (den skal samsvare med hvor vi har tenkt oss hoppkanten) kan vi forsiktig fylle avsatsens bue opp mot den tenkte hoppkanten.

Når vi har fylt opp buen slik at den har den lengden bakover vi ønsker, kan vi skjære ut kurven ved å trekke med oss snø bakover (også kalt «back blading» eller «å bak-blade»). Husk at det viktig at vi plasserer takeoffen slik at den ligger parallelt med
retningen på railen/boksen på samme måte som en takeoff må ligge parallelt med senterlinje/fallretning på hopp (se figur 5.3).

Prosessen for å bygge railer, uansett type, følger som helhet samme mønster som er beskrevet i animasjon 5.3. Likevel er det slik at maskinen må plasseres noe ulikt, avhengig av hvilken type takeoff vi bygger.

Takeoff med «gap» (se B i figur 5.6 og 4.17) følger prosessen ovenfor helt og fullt. Direkte innkjøring til boks (se A i figur 5.6 og 4.17) er en forholdsvis lik prosess, men med den forskjell at vi fyller snø opp til øverste ende på boksen/railen. På denne måten er «hoppkanten» gitt av boksen fra starten av når vi bygger slike innkjøringsramper opp til boksen, og derfor må vi passe på slik at vi ikke kjører på enden eller setter ned skjæret i boksen i løpet av denne prosessen.

Prosessen for street-style takeoff (se C i figur 5.6 og 4.17) skiller seg fra de andre på den måten at vi først må skyve inn snø og plassere hoppkanten på hver side av railen/boksen, for så å fylle opp takeoffens bue bakover fra en sentrert posisjon. I det siste trinnet formes først buen fra hver side og bakover til dit hvor railen/boksen begynner, for så å fortsette og forme fra begynnelsen på railen/boksen og bakover fra en sentrert posisjon.

Også på denne type takeoff er det relativt stor risiko for å kjøre på eller skrape i railen eller boksen. Hvis maskinfører er det minste usikker er det alltid bedre å utføre selve utformingen for hånd for å unngå risiko for at selve railen eller boksen blir ødelagt.

Den ekstra tiden det tar å uføre utformingen for hånd er betraktelig kortere og billigere enn det ekstra arbeidet og de kostnadene det medfører å rette opp en ødelagt rail eller boks.

Oppryddingsarbeid etter bygging av elementer

Etter at vi har bygget ferdig et hopp eller rail-/bokselement gjenstår det viktige arbeidet med å finpusse og sikre området rundt og overflater på sidene av hopp og takeoffer.

Når vi så er ferdige med å bygge og forme takeoffen bør vi skjære sidene loddrette eller slik at de har en bratt helning mot kjøreveien på siden av takeoffen. Ved å skjære sidene rette er det lettere for brukere og prepareringsmannskap å se og følge konturene og retningen til en takeoff.

Det gir også bedre plass for prepareringsmaskiner på kjøreveiene når det skal utføres vedlikehold, samtidig som det tar bort harde klumper og rue overflater som det kan være farlig og/eller ubehagelig for brukere å kjøre på. Ofte skjæres sidene først med prepareringsmaskin for deretter å finpusses for hånd med spade eller rake.

Et godt råd er å ikke vente for lenge med å forme sidene av takeoffen for hånd, men å gjøre det direkte etter at sidene blir kuttet, ellers vil overflatene fryse hvis det er kuldegrader og finpussen tar da mer tid og energi, og resultatet blir sjelden like bra.

Bakkanten på takeoffen kan jevnes til slik at det har en helning mot manøverområdets overflate, lik det naturlige raset som dannes når hoppet bygges. Hvis manøverområdet er kort og det er vanskelig å manøvrere prepareringsmaskiner rundt takeoffen, kan det være en fordel å skjære bakkanten på takeoff bratt eller nærmest loddrett.

Bakkanten bør likevel ikke skjæres loddrett på blå hopp av sikkerhetsmessige hensyn. Den siste delen i oppryddingen er å knuse og jevne ut klumper som dannes i raset på sidene av fundamentene når de bygges.

Klumpene blir ofte veldig harde etter kort tid og utgjør en stor sikkerhetsrisiko hvis en bruker kjører opp på siden av elementet fra den inntilliggende løypen eller kjører ned fra manøverområdet til den den inntilliggende løypen. På grunn av denne risikoen bør sidene planeres ut ved hjelp av prepareringsmaskin.

Dette kan gjøres ved at vi først fyller opp overgangen ned mot den inntilliggende løypen for så å kjøre opp sidene på hoppet fra løypen for å knuse klumper som ligger der. Vi planerer deretter ut overflaten ved å la skjæret jevne ut snøen når vi rygger tilbake ned.

Vi starter alltid med utgangspunkt i øvre ende (fra takeoff-enden) og jobber oss bredde for bredde nedover mot bunnen av landingsområdet, slik at snøen ikke renner ned i de breddene vi allerede har planert ferdig. På store hopp kan det være hensiktsmessig å bruke vinsjemaskin til denne jobben.

Sidene på elementer som ligger i løypekant mot skog eller annet terreng hvor prepareringsmaskin ikke kommer til, trenger ikke å planeres da kanten her naturlig vil bli regnet som kant på løypen. Likevel bør kanten på elementet sikres og markeres slik at det tydelig fremgår at den utgjør kant på løypen slik at ikke brukere ved uhell kjører over den.

Til sist må vi sørge for å knuse og planere ut klumper og kanter som har oppstått i løypen rundt elementet helt til ytterkanten av den inntilliggende løypen.